Mannen som har brukt mye av sommeren i utstillingsringen å høstet gode kritikker på sin haldenstøver Ebba. Vi har tatt en prat med nestleder, dommer og Haldenstøvermannen Stig Larsen om de ulike forventninger man kan ha til hunden sin på sesongens første slipp. Han deler også litt om sine første timer i skogen med Ebba!

Stig Larsen forteller:

Vi har ventet lenge på den dagen sesongen starter, det første slippet. Og nå er vi her, den vakreste tiden på året. Flere av oss har sittet på sykkelsetet med bikkja i springeren halsende etter, å drømt om den beste premielosen, om ÅP, SP, EP, DM. Og en hårete drøm, om at det en gang skal nå enda lengre! Vi glemmer fort at hunden ikke er i kanonform, som på slutten av forrige sesong kanskje, og forventningene er for store for mange av oss. Ja, vi glemmer fort at dette var toppatleter som ikke har fått trent skikkelig på måneder. Så… poenget mitt er at de fleste av oss har for høye forventninger!

Å bygge opp hunden fysisk og mentalt tar lang tid, det kreves mange slipp. Det er antall timer og dager i skogen som gir de beste resultatene. Når det er sagt, er det stor forskjell på sykling og jaging. Jeg har de to siste dagene vært ute med min hund Ebba. Hun blir 4 år på senhøsten, og allerede nå i livsløpet tenker jeg på skadeforebygging. I går fikk hun 14 km før kobling, og i dag fikk hun 22 km på ca 3,5 time. Det blir som en idrettsutøver som må bygges opp gradvis.

Så hvordan har Ebbas første slipp vært? Ebba er etterhvert blitt en rutinert hund, som fortsatt er litt for trang.(Trang vil si at hunden jager hare, men det kommer for lite eller ingen lyd). I går fikk hun ut 2 harer, og det ble ikke så mange losminutter av det. Jeg dro hjem sånn mellomfornøyd. Plusser og minuser er det på alle hunder. Ebba fikk godkjent på jaktlyst og innkalling. Så, hva gjorde jeg med det? Jeg sto enda tidligere opp i dag, og første slippet var klokka 03.45. Jeg ville gi Ebba best mulig arbeidsvilkår, den tida haren enda er ute å beiter. Håpet var en kjapp og god los. Forundra sto jeg der i mitt «hot spot» terreng rundt en time, før det kom enkelte støt fra Ebba. En småhare passerte meg flere ganger, som jeg også fikk filmet, og sakte men sikkert ble losføringa til Ebba bedre. Når klokka nærmet seg 07.00 kjente jeg at jeg var fornøyd med Ebbas prestasjon. Ebba kom på signal og ble kobla. Da var det rett hjem for å kjøre ungene på skolen!

Unghunder trenger ofte lengre tid på å våkne selv om den fungerte godt på slutten av forrige sesong, dette er min og andres erfaring. Også her er oppskriften enkel, men tidkrevende, timene i skogen gir det beste resultatet. Det er lurt å «booste» opp hunden, finne et haretett terreng i starten, for å få hunden i harefot mtp motivasjon, fokus og konsentrasjon.

Så mener jeg alt handler om å kjenne sin hund godt nok, sånn at man kan trene på og tilpasse i størst mulig grad!

Kjære medlemmer, lykke til og skitt jakt!