Jaktrapport fra Andrine

 

Det var en tidlig høstdag i oktober. Jeg dro til min lærer Stig, som bor på Finnjorda. Klokken var nesten halv ni. Været var ikke det aller beste. Da var det godt å ha varme klær på seg. Stig møtte oss utenfor huset sitt. Han hadde et koselig hus som lignet litt på en hytte. Jeg fikk legge sekken i garasjen så den ikke skulle bli våt, siden det regnet.

Stig har to fine hunder, Ronja og Birk. Ronja er veldig fin, hun har en fin svart pels. Stig har ordnet et kjempefint hundehus til Ronja.

Etterpå gikk jeg bort til grillhytta, den var liten og koselig, der skulle det bli laget klappkaker senere. Stig hadde også laget ekstra plass til de som ville sitte ute å spise og grille pølser, fordi grillhytta ikke var så stor.

 

Her har Ulrik, Tobias og Magnus funnet en post. Foto: Asle Hansen


 

Vi prøvde orientering og fikk utdelt kart over området. Læreren vår Odd-Ivan er flink med orientering. Han hadde ansvaret for orienteringa.Det var interessant, litt vått å orientere seg ute i skogen, men gøy da det begynte å snø. Da jeg var ferdig med orientering ble klappkakene laget. Jeg laget min for stor, så jeg greide ikke på alt, men nydelig godt var det.


 

På bildet ser vi Anne-Sofie, Chanaz, Vilde og Viljar som lager klappkaker. Foto: Asle Hansen

 

Jeg gledet meg virkelig til jakta, men føttene mine var så kalde, ja jeg greide nesten ikke røre dem. Heldigvis hadde jeg tatt ull lester med meg. De varmet skikkelig godt inne i de kalde støvlene.

Da vi var ferdige å spise sa Stig at vi skulle stille opp i grupper. Min gruppe var den siste. Stakkars Ronja, hun bjeffet og ulte, hun ville også være med. Men i dag var det Birk sin tur til å jakte. Birk er en dunker. Det er en norsk hunderase.

 

Her er Andrine, Silje og Birk som er klare for å gå på jakt. Foto: Stig Larsen


Stig sa at vi måtte være helt stille oppe i skogen, slik at haren ikke skulle høre oss. Birk luktet seg fram, han snuste i marka, stoppet opp og lyttet. Så måtte han markere; han tisset på en stubbe. Så snuste han videre.


Og til slutt var han så langt borte at vi ikke kunne se han lengre, men vi hørte at Birk fikk los. Og hvis du ikke vet hva los er, så er det at han har fått teften av dyret, eller da lukter hunden dyret. Birk fikk los flere ganger. Det var fint vær da vi sto i skogen. Vi fortsatte opp en bakke. Men det ble litt lyd av alle ungene på grunn av regnklærne som bråket da vi gikk.

Vinden blåste i trærne, høstlukta var frisk. Birk snuste att og fram i håp om å få teften av Helene harefrøken.


Plutselig kom lille Helene harefrøken vimsete glad og lett, ja faktisk høstkledd. Vi så henne hoppe bak noen trær i en kjempefart. Dessverre så Stig den andre veien, så han kunne ikke skyte haren. Vi mislyktes denne gangen. Det går sikker bedre neste gang vi er på jakt. Alle fikk se haren da, og det var bra.

Da vi var på tur ned til huset hans, var det så mange som maste om at Stig skulle fyre av et skudd. Med ørlite granne flaks gjorde han det. Han siktet mot en vannpytt. Vi måtte stå et godt stykke bak han slik at han ikke skulle treffe oss. Og så sa det PANG! Å alle ungene skvatt. På nedturen snakket alle om skuddet som ble fyrt av. Da vi kom ned til de andre trodde de at vi hadde fått skutt haren. For skuddet var så høyt. Det var litt artig at de trodde det da.

Da dagen var omme fikk jeg sitte på med en venn hjem. Og du aner ikke hvor godt det var å få av seg støvlene.

Men jeg vil bare si det var en super dag hos Stig.

Håper vi gjør sånn flere ganger!

 

Andrine Skoglund, 6 Klasse

Silsand Barneskole ;o)