JAKTCAMPHAREN

 

Fredagskvelden 21. september pakka undertegnede utstyret for harejakt. For 5. år på rad skulle jeg være instruktør på jaktcamp for ungdom i regi av Tranøybotn Og Omegn Jeger og Fiskeforening.

 

Før klokka ringte på lørdagsmorran ble jeg vekket av dunkerhannen Birk som ga fra seg noen pipelyder. Birk, som nå er litt over 2 ½ år, er hentet på Koppang hos oppdretter Mård Stenersen. Den unge hannhunden viste at i dag blir det fest. Jeg stod opp, fikk klærne på, og frokost og kaffe i kroppen.

På turen utover mot Bryggerhaug på Senja fikk jeg se deler av øya i all sin prakt, pyntet til fest med septemberkjolen på. Jeg gjorde meg noen tanker om hvor heldige vi er som kan være i og høste av en slik vakker natur. Når jeg kom opp til Sørlia speilet naturen seg i det blikkstille Sørlivannet. Sangsvanene lå i sivet på motsatt side, det var en vakker dag, en av de stille morgenstundene som jeg elsker, på vei til jakt. På vei til eventyr og spenning.  

 

Ungdommene var oppe og utenfor teltet da jeg kom fram. De tre voksne hovedinstruktørene satt rundt bålet og nøyt morgenkaffen. Jeg hilste på Sten-Gunnar Pedersen, Mats Stokmo og formann i foreninga Per Midtgård.

Mens jeg snakket med ungdommene om harejakt ble Birk sluppet, men det gikk noen minutter før han forsvant. Det var som han sa:”Kom igjen, nå må vi ut i terrenget for å finne harepus”.

 Sola reiste seg over plantefeltkanten i sør-øst, og ga et flott lys innover Svanelvdalen. En god halvtime hadde gått og ingen beskrik, ingen los. Er dette en av de få dagene vi ikke får høre musikk i ørene? Den lovende hannhunden pleier å levere varene, han har allerede mange harer på samvittigheten. Men Birk skuffer ikke i dag heller. Fra andre sida av Bryggerhaugen hører vi Birk i full los. Han er inne i det store plantefeltet og nærmer seg. Raskt får vi sekkene på ryggen, og går opp til ovarennet i hoppbakken. Vi blir enige om å dele oss i 3 grupper. Per og noen ungdommer skal postere inne i plantefeltet. Sten-Gunnar, Mats og en gjeng skal gå ned på andre sida der lysløypa går. Undertegnede og en ungdom skal besette ”dødsposten”. Jeg kjenner terrenget godt, og vet at haren nesten alltid kommer innom dødsposten. Her er det skytemuligheter i flere retninger, et slags veikryss inne i det store plantefeltet.

 Losen går nedenfor oss. Jeg går fram for å gi Johannes ei kort veiledning, og for å vise hvor haren sannsynligvis kommer. Selv går jeg litt opp i terrenget, men ikke lengre enn at jeg ser Johannes.   

 

Losen går og Johannes står klar på ”dødsposten”. Her har flere harer måtte bøte med livet.Foto: Stig Larsen

 

Losen passerer nedenfor oss og går sør-vestover. Etter hvert begynner haren å ture inne i plantefeltet ikke langt fra oss. Jeg visker til Johannes at vi skal bevege oss stille inn. Jeg skøyt en hare på samme plass for bare 14 dager siden. Da vi er på plass, trenger vi ikke vente lenge. Haren kommer hoppende rett mot oss. Johannes er klar, men det er for tett mellom granleggene til å skyte. Haren dreier av bare 10 meter fra der vi står, og hopper så oppover i det skrå terrenget. Vi blir enige om å gå tilbake til dødsposten. Losen sitter som støpt og går mot nord/ost, der jeg vet vi har skyttere på plass, men ingen skudd gjaller gjennom skogen. Etter ei stund dreier losen mot oss igjen, og jeg står å ser ned mot Johannes som er klar med geværet i utgangsstilling. Plutselig kommer haren ut av tetta, og sitter seg ned på baken bare 8-10 meter bak ryggen til Johannes.  Jeg peker og veiver, og Johannes oppfatter situasjonen raskt.  Men når han dreier seg rundt med geværet i stilling, hopper haren inn i det tette plantefeltet igjen. Jeg måtte flire, en flott opplevelse som jeg aldri blir å glemme. Birk kommer i fint driv ca 2 minutter bak. Losen går i ring og på nytt hører vi losen nærme seg. Birk hadde jaget i over en time, og det hadde vært stas å skyte hare for ungdommene. De vil ha action og harefall. På jaktcampen i fjor fikk vi skutt en, og det var stor stas for gjengen.

 

Etter lyden å dømme kom ikke haren i den samme strengen. Den vil komme på oss! Jeg legger inn skudd i geværet. Jeg hadde ikke ladet tidligere fordi jeg gjerne ville at Johannes skulle få sjansen. Plutselig kommer haren hoppende inn i mellom granleggene. Det er tett, men jaktinnstinktet mitt tar fullstendig overhånd. Jeg skyter et skudd, og resultatet blir ei skadeskutt gran!  

Sten-Gunnar kommer inn over radioen:”Fikk dokker han”? Jeg måtte bare gi et negativt svar, og fortalte kortversjon om det som hadde skjedd hittil. Han kunne fortelle at de hadde sett haren 5-6 ganger allerede, og at han kom på samme plass hver gang. De skulle nå stille inn og forsøke å få felt den.

Sten-Gunnar ”Haredødaren”Pedersen  med et fornøyd glis etter det første harefallet for dagen. Det skulle bli ett til! Foto: Stig Larsen

 

Undertegnede og Johannes sto på dødsposen å snakket om hvorfor undertegnede bomma, da plutselig et skudd gjallet nede fra lysløypa. Det varte ikke lenge før Sten-Gunnar kom inn over radioen å meddelte at haren var felt. Jeg gratulerte, og vi gikk den korte veien ned til samlingspunktet. Her møtte vi oppspilte ungdommer som alle kunne fortelle at de hadde sett haren 6-7 ganger.

 

Birk fikk velfortjent veide etter godt arbeid. Ungdommene fikk se hvordan man veider ut en hare. Etterpå skar jeg ut ytrefiletene og beinet ut lår og boger, og skar kjøttet i terninger. Noen av ungdommene ble sent ut i terrenget for å plukke kantareller. Når vi kom tilbake til teltleiren skulle alle få en smak av markens grøde.

Bålet var allerede tent, og vi satte oss ned for å ta en pause. Pølser, bacon og jaktprat. Godt vær og vellykket jakt, kan man ha det bedre?

Her er hele jaktlaget: Fra venstre Mats, Nils, Johannes, Sten-Gunnar, Trine, Per, Ken-Gjøran, Joakim, Kristoffer, Andreas, Josef og dunkerhannen Birk. Foto: Stig Larsen

 

Etter en lang og god pause gikk vi til hovedleiren. Rundt bålet satt ungdommene klar til å smake på dagens fangst. Alle var enige om at dagens første del hadde vært spennende og morsom. Etter en time ble Birk sluppet på nytt. Det varte ikke lenge før vi hørte et kraftig beskrik. Birk tok ut haren nede mot Svanelva. Ikke lenge etterpå måtte hare nr. 2 for dagen bøte med livet. Men det er en annen jakthistorie.

 

Programmet for neste dag var allerede planlagt. Gruppa skulle på rypejakt med og uten hund på fjellet Daumannen på Senja. Og undertegnede fikk høre rykter om at 4 ryper og en hare ble felt denne dagen.

 

Stig Larsen, Silsand, Tranøybotn Og Omegn Jeger og Fiskeforening

Mats Stokmo viser panna med fersk harekjøtt og nyplukkede kantareller. Det ble en god smak på alle.  I bakgrunnen Josef, Joakim, Nils og Sten-Gunnar.

 

Tilbake